Vi kjører planeten vår i lynende fart og stø kurs mot stupet, men sirkulær økonomi har de verktøyene vi trenger for å få mer ut av de ressursene vi allerede har. Her tar vi deg gjennom fem prinsipper for sirkulær økonomi.
Hva er egentlig sirkulær økonomi, tenker kanskje du? Enda et buzz-ord? Begrepet brukes oftere og oftere – av flere og flere. Det kan bety en hel haug av ting, så her skal vi se litt nærmere på akkurat hva vi mener med sirkulær økonomi.
Sirkulær økonomi forstås best i kontrast til dagens økonomi, som er preget av det vi kaller lineære verdikjeder som betyr at råvarene går i en rett linje: ta-bruk-kast. Vi tar råvarer fra naturen, bruker råvarene til å lage produkter, som til slutt kastes i søpla. Her finner vi også kjernen av de store miljøproblemene vi ser i dag: vi henter ut enorme ressurser fra naturen, og vi produserer for mye avfall. Begge deler er med på å øke vårt økologiske fotavtrykk, altså det presset vi legger på naturen.
I en sirkulær økonomi, derimot, gjenbrukes ressursene i en evig runddans. Det betyr at vi trenger mindre ressurser for å produsere de samme tingene, samtidig som vi reduserer avfall og klimagassutslipp. I stedet for å kaste ting må vi finne nye måter å gjenbruke ressurser på – og dra nytte av avfall som en ressurs. Vi må slutte å se på søppel som avfall, og heller se det som ressurser.
Les mer: Dette er “Doughnut Economics” på norsk
Avfall er en ressurs
Det første prinsippet for sirkulær økonomi handler om at avfall er en ressurs. Et eksempel er verdikjeden for klær. Vi dyrker bomull for å produsere klær og sko, som vi til slutt kaster etter en stund. Men, det finnes alternative måter å produsere varer på. Når du har slitt ut den gamle t-skjorta di, må du ikke kaste den. Fibrene i stoffet kan bli gjenbrukt til nye klær. Slik blir materialene som t-skjorta di er laget av sirkulert tilbake inn i økonomien igjen.
Design produkter som varer
Prinsipp nummer to handler om at man må designe produkter som varer. Målet med en sirkulær økonomi er å bli mindre avhengig av å hente nye ressurser ut av naturen, samtidig som vi produserer mindre avfall. Det er mange tiltak som kan settes i verk for at økonomien skal bli mer sirkulær.
Tenk nytt om eierskap
En måte å få mer ut av produkter og materialer ligger i å tenke nytt om eierskap. Dette er det tredje prinsippet for sirkulær økonomi. I stedet for at alle skal eie sitt eget eksemplar av noe, for eksempel en drill, så kan man i stedet ha et par stykker å dele på. Som ideen med et bibliotek. Siden vi deler på bøkene, så får hver av oss tilgang på flere bøker enn vi noensinne kunne drømme om å ha hjemme hos oss selv. I dag ser vi mange smarte delingsplattformer, som for eksempel bilkollektiv, hvor man tar teknologien i bruk for å dele på godene i samfunnet!
Les mer: Slik må vi innrette økonomien i det 21. århundre
Tenk nytt om emballasje
Det fjerde prinsippet for sirkulær økonomi handler om at vi må tenke nytt om emballasje. En stor del av materialene som kastes som søppel er emballasje, som ofte bare brukes én gang. Nå har flere og flere aktører begynt å bruke flerbruks-emballasje – som beskytter like godt, og som er laget for å vare slik at de kan brukes på nytt.
Fornybar energi
Det femte, og siste prinsippet for sirkulær økonomi, handler om fornybar energi. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape en mer bærekraftig økonomi er å fase ut bruken av fossile brennstoff, og heller bruke fornybar energi. Heldigvis skjer det masse spennende innen fornybar energi! Hør for eksempel denne fine podcasten fra Energi og Klima om solenergi, og overgangen til et fornybart energisystem. Utfordringen knyttet til fornybar energi vil være å sikre nok kraftforsyning, uten at dette går på bekostning av naturen og bidrar til tap av biologisk mangfold.
Les mer: Slik kommuniserer du troverdig om bærekraft
Ingen vei utenom
Hvis alle skal ta glede av de materielle godene i det 21. århundre er det ingen vei utenom. Vi må endre hvordan økonomien fungerer og hvordan vi forvalter ressursene våre for å ta bedre vare på planeten vår.
Vi må finne løsninger slik at vi kan få mer ut av ressursene som naturen har gitt oss, samtidig som vi gjenoppretter skadene vi har påført naturen. Jo kjappere vi klarer å få til et grønt skifte, jo bedre vil vi lykkes.
