fbpx

Kommunikasjonsstrategi på 1-2-3-4-5

Dersom du ønsker å få mest mulig ut av tiden og pengene du bruker på kommunikasjonsarbeidet ditt, bør du svare på disse fem spørsmålene.

Hvis du ønsker å få mest ut av tiden og pengene du bruker på kommunikasjonsarbeidet ditt lønner det seg å ha en plan. Ved å svare på disse fem spørsmålene har du en fiks ferdig kommunikasjonsstrategi på 1-2-3-4-5.

Spørsmål 1: Hva skal dere oppnå med kommunikasjonsarbeidet?

Forhåpentligvis har dere som bedrift noen mål som dere arbeider for å nå. Kommunikasjonsarbeid er jo ikke noe dere gjør for gøy (selv om det er veldig gøy!), men et verktøy for å hjelpe dere å oppnå noe. 

Så, første spørsmål er: Hva ønsker dere å oppnå med kommunikasjonsarbeidet? 

Dette første spørsmålet setter premissene for resten av strategien. Det er derfor viktig å bruke god tid på dette første spørsmålet. Svaret på spørsmålet formulerer dere om til et mål. Ikke glem at et godt mål må være konkret, målbart og oppnåelig. 

Eksempler på gode mål:

  • Vi skal være den foretrukne leverandøren av trevirke til norske “high end” møbelprodusenter innen utgangen av året  
  • Vi skal øke salget med 20 prosent innen de neste to årene 
  • Vi skal overbevise politikerne i vårt fylke om at de må vedta en ny fylkesvei innen utgangen av 2023. 

Les mer: 3 grunner til å få seg en kommunikasjonsstrategi

Spørsmål 2: Hvem skal dere snakke til?

Mange bedrifter synes produkter deres er så gode at “alle” er deres målgruppe. Dessverre er det bare bedriftene med veldig store lommebøker som har råd til å velge seg ut “alle” som sin foretrukne målgruppe. Alle andre må prioritere. 

Å nå ut med kommunikasjonstiltak er dyrt, arbeids- og tidkrevende. Det gjelder derfor å bruke tid og pengene sine smart. Riktig valg av målgruppe vil hjelpe dere på vei. Det lønner seg derfor å velge seg ut en målgruppe som dere har tid, kapasitet og ressurser til å nå ut til. 

Har dere formulert et godt mål, er det ikke så vanskelig å velge seg ut en målgruppe. Hvis målet er å være den foretrukne leverandøren av trevirke til norske “high end” møbelprodusenter så sier det seg jo selv – målgruppa er “high end” møbelprodusenter. 

Noen ganger bør dere operere med en direkte og en indirekte målgruppe. Det er ikke alltid det lønner seg å gå direkte på målgruppa. Kanskje er det lurere å få med seg noen allierte for å oppnå målet. Ofte er det vanskelig å overbevise politikere direkte, men kanskje det er enklere å nå velgerne deres? 

Ikke vær redd for å velge ut en smal målgruppe. Det at målgruppa er smal betyr ikke at ingen andre får med seg budskapet. Målgruppa til TV-serien SKAM var jenter på 16 år. Men, siden serien var så perfekt laget til denne målgruppen fikk serien også stor appell til mange andre også. 

Les mer: Slik gjennomfører du en vellykket kommunikasjonsworkshop

Spørsmål 3: Hva skal dere si?

Det tredje spørsmålet handler om hva du skal si for å overbevise målgruppa di. Dette kaller vi kommunikasjonsfolk for “budskap”.

Mange bedrifter spyr ut innhold på sosiale medier for å “si noe”. Kanskje har de hørt på en ekspert si at det er viktig å være tilstede på sosiale medier hver dag. Vi mener det er helt feil. Å si noe bare for å si noe er bortkastet tid og ressurser. Det oppfattes bare som støy for de som følger deg. 

Budskapet ditt skal overlappe mellom det dere som bedrift har lyst til å si, og det som målgruppa di er interessert i å høre på. Det gjelder altså å finne minste felles multiplum. 

Et budskap skal også være kort og konsist. Du kan si budskapet på mange forskjellige måter, med nye argumenter, på nye kanaler, men budskapet skal alltid være det samme.

Eksempel: Det enkle er ofte det beste (Rema 1000). Myldring hjelper din bedrift til å ta bærekraftige valg og kommunisere det til omverdenen (Myldring).

Les mer: Derfor setter en kommunikasjonsstrategi en stopper for endeløse diskusjoner

Spørsmål 4: Hvor skal dere snakke til målgruppa?

På det fjerde spørsmålet begynner vi endelig å bli litt konkrete. Nemlig, hvilke kanaler skal vi bruke for å nå målgruppa vår? 

Har dere gjort et godt grunnarbeid på valg av målgruppe, er det ikke så vanskelig å bli enige om hvilke kanaler dere skal nå målgruppa på. Jo bedre du kjenner målgruppa di, jo lettere er det å ta riktig valg på kanaler. 

Et helt åpenbart eksempel er hvis du driver et lokalt firma, så er det ikke noe poeng i å ta ut en helsides annonse i riksavisene. Skal du nå unge forbrukere må du kjenne til hvilke kanaler de unge bruker osv. 

Kanaler kan være annonsering i medier, PR, sosiale medier, nettsider, apper for å nevne noen. 

Spørsmål 5: Språk, stil og tone

Det femte spørsmålet handler om hvordan du skal snakke til målgruppa di. Det er på tide å velge bruk av språk, stil og tone. 

Språk: 

Har du en målgruppe som er norsk så er jo saken enkel og grei. Du skal bruke norsk språk. Jobber du i mållaget, da skal dere selvfølgelig skrive nynorsk. For noen selskaper er det lurt å velge engelsk som hovedspråk. 

Stil: 

Skal dere velge bilder som er rå og edgy? Eller skal dere velge bilder som er søte og romantiske? Skal filmene dere produserer være fulle av action og tøff musikk? Eller skal dere gå for vakker norsk natur og klassisk musikk? 

Stemme/tone of voice:
I hvilken tone of voice skal dere snakke til målgruppa? Skal dere være joviale og koselige? Eller skal dere være seriøse og strenge? Mange bedrifter lykkes med å bruke humor. Men representerer du norske myndigheter så kanskje er det ikke så lurt om du vil bli tatt seriøst. 

Trenger dere hjelp? 

Myldring har hjulpet mange bedrifter med å strukturere kommunikasjonsarbeidet sitt. Hvis du trenger hjelp til å lage en kommunikasjonsstrategi, så ikke nøl med å ta kontakt! Vi kan hjelpe til med å gjennomføre workshop på tre timer – les mer her!

Del på Facebook
del på Linkdin
Del på twitter

Flere artikler fra Myldring

Bærekraft
Marie Storli

Det sirkulære veikartet: Slik kommer du i gang med satsingen på sirkulær økonomi

Norsk økonomi er bare 2,4 prosent sirkulær. Samtidig har norske myndigheter som ambisjon at vi skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi. I dette blogginnlegget introduserer vi “det sirkulære veikartet for finansnæringen”.

Les mer »