fbpx

Dette er ‘Doughnut Economics’ på norsk

Vi i Myldring har oversatt modellen Doughnut Economics til norsk, som del av vårt bidrag til Doughnut Economics Action Lab. Her skriver vi også litt om hva ‘Doughnut Economics’– eller skal vi heller si ‘smultringøkonomi’ – innebærer.

«Doughnut Economics», på norsk omtalt som smultringøkonomi, er et kompass som skal hjelpe oss å sørge for at alle mennesker får dekket sine behov, innenfor planetens tålegrenser. Det vil si å leve innenfor det trygge og rettferdige handlingsrommet for menneskeheten – den grønne smultringformede ringen i midten av figuren (se illustrasjoner under). I dag lever vi langt utenfor smultringens runde kanter – på begge sider. Vi tråkker over grensene både med tanke på sosial og økologisk bærekraft. Milliarder av mennesker får ikke dekt sine grunnleggende behov, samtidig som vi har trått utenfor flere av planetens tålegrenser. På smultringens utside har vi planetens tålegrenser, definert som 9 kritiske grenser vi ikke må krysse. I tillegg har vi 12 sosiale indikatorer på smultringens innside. Disse er basert på FNs bærekraftsmål. Totalt er det 21 dimensjoner av smultringøkonomi. I denne teksten ser vi nærmere på noen av disse.

1. Vi må mette verdens befolkning

Tilgang på frisk, næringsrik mat er essensielt for å leve et godt liv. I vår del av verden er det lett å glemme at mat er mangelvare i store deler av verden. I dag er det over 800 millioner mennesker som er underernærte fordi de ikke får nok å spise. Dette tilsvarer 11 % av jordas befolkning. Denne andelen har økt de siste årene og forventes fortsette å øke – spesielt i land som rammes av klimaendringene. Å sørge for å fø alle verdens mennesker er en av de viktigste oppgavene vi har i det 21. århundre!

2. Tilgang til utdanning

Utdanning er grunnlaget for å kunne leve et godt liv og delta i samfunnet. Likevel er det over 250 millioner barn som ikke går på skole. Grunnene til at barn ikke går på skolen varierer, men vi vet at det i mange tilfeller dreier seg om mangel på lærere, dårlige toaletter på skolen, og at man ikke har råd til å betale skolepenger. Alle barn som lever i dag bør få muligheten til å lære og lese og skrive, og få mulighet til å utvikle evnene sine!

3. Arbeid og levelønn

Alle fortjener en trygg arbeidsplass og en levelønn. Verdensbanken estimerer at antallet som lever på under 1.90$ om dagen økte med rundt 100 millioner i 2020, som vil si at det totale antallet som lever i ekstrem fattigdom er rundt 700 millioner, det tilsvarer om lag 9 prosent av verdens befolkning. Rettferdig betaling er essensielt for at husholdninger og familier skal fungere, og blant annet bidra til at flere barn får muligheten til skolegang. Likevel vet vi at mange av de menneskene som produserer tingene våre ikke har en lønn de kan leve av. Et viktig bidrag er Åpenhetsloven som Framtiden i våre hender har jobbet fram. Loven ble nylig vedtatt i Stortinget, og forplikter selskaper å kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd gjennom hele leverandørkjeden. I tillegg forplikter loven selskaper til å opplyse forbrukere om relevant informasjon om arbeidsforholdene der varen er produsert.

Les også: Derfor viser smultringen vei mot en bedre verden.

4. Sosial likhet og likestilling

Den fjerde dimensjonen av smultringøkonomi tar for seg sosial likhet og likestilling. Samfunn preget av små forskjeller har gjerne også høyere levestandard, mindre kriminalitet og høyere tillit. Dessverre er den økonomiske ulikheten i verden stor, og økende, slik blant annet Thomas Piketty har dokumentert i sine bøker Kapitalen i det 21. århundre (2014), og Capital and Ideology (2021). For å sikre at alle mennesker kan leve gode liv må vi redusere ulikheten i verden!

Et annet aspekt – som vi i Myldring er veldig opptatt av – er likestilling mellom kjønnene. Vi vet at å styrke kvinnens rolle i mange samfunn også bidrar til å løse andre sosiale utfordringer, blant annet på grunn av kvinners sentrale rolle i hjem og barneoppdragelse. Derfor jobber vi for at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene, både i Norge og resten av verden. Vårt lille bidrag til likestilling i verden er for eksempel at vi alltid passer på kjønnsbalansen når vi booker foredragsholdere til konferanser og andre arrangementer. Riktignok er dette et lite bidrag i den store sammenhengen, men hvis vi alle gjør det vi kan for en bedre verden, så kan vi komme en lang vei!

Legg inn en kommentar

TOP
%d bloggere liker dette: